Norge er et av verdens aller rikeste land sett i forhold til innbyggertall. Til tross for at vi burde ha alle forutsetninger for å kunne tilby gratis skolemåltid er Norge ett av få land uten dette tilbudet. I Sverige har elevene fått gratis skolemat siden 1940 tallet, Finland fikk dette i 1948, mens Danmark var ganske trege og fikk det først i 2007.
SV har ønsket gratis skolemåltid i en årrekke og flagget dette høyt valget 2005. Dessverre var AP mot dette og det ble ikke innført når det var mulighet, men det ble innført gratis skolefrukt i 2007. Etter at Høyre og FRP kom i regjering har vi kommet lengre unna en statlig finansiering av gratis skolemat. Høyres Bent Høie mener at skolemat ikke er statens ansvar og har selv skrevet «Vi må alle ta ansvar for egen helse – og våre barns helse. Vi må smøre brødskiva vår sjøl.». Dette er dårlig politikk fra en helseminister som burde jobbe for å utjevne sosiale helseforskjeller, er ikke det noe som en helseminister skal gjøre? Det er forsket på gratis skolemat og konklusjonen er at ordningen reduserer sosiale helseforskjeller.
Alle har ikke mulighet til å lage sunne gode matpakker basert på forskning og kostholdsråd til barna sine. Det kan være mange grunner til det, men resultatet er at mange barn har usunne eller ingen matpakke med til skolen. Ekstra ille er det for de som ikke har spist frokost, konsentrasjonen vil følgelig være minimal mot slutten av dagen. Da hjelper det ikke med flere og bedre lærere som Høyre skulle skaffe i istedenfor skolemat. Det var også begrunnelsen for å fjerne gratis skolefrukt i 2014. Hvor ble det forresten av alle de ekstra lærerne, og har læreryrket fått den statusen det fortjener/behøver med tanke på rekruttering?
Når man skal gjøre verden til et bedre sted så må man tørre å feile og prøve igjen. «Plan Do Check Act» (PDCA) er en enkel metode for kontinuerlig forbedringer, og burde vært benyttet da Høyre fjernet gratis skolefrukt. De klarte å komme seg til «D», men de kan ikke ha sjekket resultatet av handlingen. Hadde de gjort det så ville de sett at elevene spiste mindre frukt og grønt etter at ordningen ble fjernet, og spesielt ille var det for barn av foreldre med lavt utdanningsnivå. Året etter at ordningen med gratis skolefrukt ble fjernet lagde Helsedirektoratet en rapport som viste at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt med skolefrukt. Og da målte de kostnaden per «vunnet kvalitetsjustert leveår», den ble beregnet til å være mellom 100.000 og 250.000 kroner avhengig av om elevene beholdt de gode matvanene gjennom livet. Til sammenligning så er denne kostnadseffekten lavere enn behandlingstiltak i den norske helsetjenesten som er på 275.000 kroner. Forebygging er med andre ord billigere enn behandling. Den økte læringsgevinsten var ikke tatt med, så samfunnsøkonomisk ville det vært smart å gjeninnføre gratis skolefrukt så fort som mulig.
Det er flere muligheter for å finansiere gratis skolemat i Nordreisa kommune. Indre Fosen kommune fikk det til gjennom samarbeid med Fosen renovasjon, produsentnettverket Fosenmat, Frivillighetssentralen og enhetene for skole, integrering, opplæring og NAV. For Nordreisa sin del kan man tenke seg at det vil kunne bidra til arbeidsopplæring, integrering, lokalt næringsliv og skape læringsgevinster. For ikke å snakke om at barna kan få en god og hyggelig stund mens de spiser et godt og sunt måltid. Vi vet at det vil utjevne sosiale forskjeller. Vi mener derfor at det er på høy tid at man innfører gratis skolemat, for så å evaluere resultatet etter noen år. Man kan ta bort gratis skolemat om det viser seg å være galt, vi er derimot sikre på at det blir en suksess og at barna våre vil takke oss.
Godt valg
Fred Erlend Rundhaug
Nordreisa SV