Av Tom Vegar Kiil
Levin Mikkelsen i Kåfjord skrev 29. Mai et åpent brev til stortingsrepresentantene om oppgjør for verditap i forbindelse med avvikling av pelsnæringa i Norge.
La meg begynne med å si meg fullstendig enig med Levin i forhold til nivå på oppgjøret og hvilke prinsipper vi skal legge til grunn for kostnadsdekning når vi som samfunn innfører yrkesforbud.
Plastkledde bondehånere, nå er jeg lei!
Jeg ble opprørt av denne saken. Ikke Levin sitt brev, men derimot kommentarfeltet som selvfølgelig er todelt, hvor den ene siden fråder av forakt for landbruk og dyrehold. Det synes normalt at denne forakten kommer fra urbane mennesker som fråtser i billig melk og kjøtt fra butikken. Og kler seg i fleece og fuskepels av plast.
Det slenges ut støtende utsagn mot folk som har det vanskelig ved at levebrødet blir tatt fra dem gjennom politisk vedtak og de trues av økonomisk undergang. Plastkledde bondehånere, nå er jeg lei!
Jeg vil referere en del av disse utsagn. Jeg bryr meg ikke om hvilken politisk tilhørighet disse personer måtte ha:
-«Dyremishandling er ikke noe som skal gjøre folk rike!»
-«Forstår ikke at folk ønsker å livnære seg på dyremishandling, og synes det blir helt feil å sutre til/om regjeringen. Man skal ikke bli rik av å mishandle dyr.»
-«Hvor var disse sytpeisan da 30000 mistet jobben i Posten»
-«Enkelte mennesker kommer til å bruke pels…ja. Det er stort sett de samme som mishandler dyr, for å kunne gå i deres skinn/pels.»
-«Det er stor forskjell å sperre rovdyr, som er avhengig fra naturens side, å ha store områder å jakte på. Gress spisere derimot kan dominiseres enkelt fordi de holder seg i ro der det finnes mat»….. «man kan temme en 100% vill hest til å bli ridehest i løpet av noen mnd. Men kanskje ikke gått inn til en vill grizzlebjørn etter samme tidsrom…..»
aner du hvor mye vold en villhest må utsettes for for å temmes på noen uker?
Sistemann ut måtte jeg bare besvare:
-du har så utrolig lite peiling. Du lager din egen virkelighet og ønsker at alle andre skal tvinges til å leve i den. Min familie drev revefarm noen år på 80-tallet. Jeg har hatt en sølvrev som kjæledyr (Tarzan).
Han var like tam som en hund. At du mener bare plantespisende dyr kan temmes er trasig lesning. Alle dyr kan temmes om de vennes fra fødselen. Men aner du hvor mye vold en villhest må utsettes for for å temmes på noen uker som du skriver? For å knuse psyken dens og bygge den opp igjen? Ikke jeg heller, men har sett nok til å forstå hva som skjer. Eg synes du kom med et djevelsk dårlig eksempel. En viss grad av kontroll må vi ha på tamme dyr, ellers er det oss som blir temmet av dyrene. Noen av oss hadde kanskje trengt det? En hest kan slå og bite, en kanin kan klore å bite, en rev likeså. Har du sett tamme hjort og elg på Norge rundt? I stua? Faregraden på disse kontra en tam bjørn som trives? Dette var bare for å vise galskapen med dere ekstremister som ikke tenker selv.
Så til hva jeg mener.
Jeg er ikke tilhenger av norsk pelsdyrproduksjon. Beklager Levin, men dette er ikke din skyld. Det har dog verken med burene størrelse eller oppdretterne ivaretakelse av dyrene. Jeg har tro på at norske pelsdyrbønder som Levin tar vare på sine dyr. Rev og mink er dyr vi som mennesker har lett for å like. Årsaken til at jeg ikke liker norsk pelsproduksjon er det vi forbrukere som står bak. Vi har ødelagt pelsdyrnæringen. På samme måte som vi forbrukere har ødelagt kyllingproduksjonen (klarer vi å ta et skritt tilbake her for å berge næringa?) .
Bonden gjør det som bonden må gjøre. Overleve på matproduksjon (og råvarer for klær i denne sammenheng). Vi forbrukere krever billigere kjøtt, billigere pels. Bonden gjør som best han kan. Velger de dyrene som gir best utbytte ved at de blir størst mulig på kortest mulig tid. Vi forbrukere får større kylling med mer kjøtt og lavere beinprosent.
Og her kommer vi til essensen i min problematikk med disse to næringene. Vår forbrukerpåvirkning har ført til en avl på de til enhver tid største og raskestvoksende dyrene. Fordi dette gir oss billigere produkter økonomisk. Men det som ikke har vært tatt høyde for kan du ofte se når du spiser kylling hvis du studerer beinstrukturen. Jeg spiser kylling av og til, ikke så ofte som før, men blir trist på kyllingen vegne. Reven har vært gjennom det samme avlsprogrammet hvor de største skinnene på 80tallet knapt er salgsvare for oppdretteren idag pga at de er for små.
Det er ikke størrelsen på buret som er avgjørende for meg, men beinstrukturens evne til å bære den hurtigvoksende muskelmassen.
Jeg har vondt av oppdrettere som Levin. Han var aktiv da vi hadde farm, og var en lederskikkelse i gruppa med oppdrettere. Han har holdt ut i dårlige tider, tilpasset seg forbrukerkrav, vært åpen, tatt imot gjester, vist fram drifta si på en god måte. Han har etter alle indikasjoner behandlet dyrene sine svært godt.
Men det hjelper ikke på det faktum at våre forbrukerkrav ødelegger stadig mer av norsk dyrehold. Vi kan ikke klandre de bønder som vi har drevet dithen. Der må vi som samfunn ta ansvar. Argumenter som at «dette var en varslet utvikling» blir etter mitt syn arrogant og hånlig.
Jeg er fisker, og deltar i den minste flåten i norsk fiskerinæring. Vi er under konstant press – der er noen som ønsker våre kvoter. Hvis den blå regjeringa kunne gjort som de ville hadde de tatt alt fra oss på en gang og gitt til de store. Nå har de ikke flertall til det, så de tar litt og litt hele tiden. Vi sloss imot med nebb og klør. Samfunnet ønsker ikke denne retninga, men flere av oss ser det som ei varsla avvikling. Vi har tro på at vi kanskje klarer å vinne fram, men retorikken mot pelsdyr tyder vel på at vi egentlig burde avvikle og gi alt av verdier til trålerne? Det er vel miljøvennlig?
Nei, gi oppdretterne ordentlig betaling. Betaling etter takst. Det har de pinade fortjent. Den regninga må vi som samfunn og forbrukere ta.
Jeg bruker pels. Jeg er stolt av å ikle meg pels og skinn. Jeg har en pelslue av fjellrev fra Sibir, jeg har en skinnvest av selskinn og elgskinn med knapper av reinhorn fra Svalbard. Ingen oppdrettspels, men fra dyr som har levd i naturen og som i stor grad er jaktet for matauk.
Saueskinnet kan brukes så mye mer fornuftig enn til pynt på sofaen i villaen i Bærum
Vi må bruke mer skinn og pels enn det vi gjør. Den urbane fuskepelsen og fleeceklær vil ødelegge for kommende generasjoner fordi de allerede i vask genererer mikro- og nanoplast i store mengder som tas opp i næringskjeden. Når de blir kastet fortsetter galskapen. Som fisker observerer jeg skremmende mye plast i havet. Alt du slipper fra deg på bakken har et stort potensiale for å ende opp i havet fordi vinden blåser det avgårde. Søppel fanges av vannet og vinden får ikke lengre tak i det. Klær av skinn, ull, bomull, bambus og andre naturlige stoffer brytes ned gjennom forråtnelse og går tilbake i kretsløpet. Det gjør ikke plast, uansett hvor politisk korrekt vi ønsker å være i forhold til skinn og pels. Det vi bør fronte er human jakt, og være villig til å betale prisen for mer kostbart dyrehold.
Saueskinnet kan brukes så mye mer fornuftig enn til pynt på sofaen i leiligheten i Bærum, og kuskinnet, hvorfor får man bare tak i det som gulvmatte? Hvor mye elg og hjort skytes det pr år og hvor mange promille av dette skinnet blir tatt vare på?
Hvorfor ikke høyere utnyttelsesgrad? Blir det for dyrt sier du? Ja, det er kanskje greit å klage på regninga når du kan skyve kostnaden over til noen andre.